I ca 5 dager nå har den ett år gamle katten til Marita og johan campet hos oss i brageveien. En skulle tro det var en enkel jobb som ikke krevde så mye, men ikke den katten nei. Stakkars dyr! Det har blitt mye hatet gjennom helga skal jeg love deg. Silje eier ikke kjærlighet til dyr, jeg elsker egentlig katter bare ikke dem som biter og klorer, og kristin ropte “YES” når jeg sa vi skulle passe henne, og “YES” når Marita kom å hentet henne. Sånn ellers har det gått i mye spising og soving for tiden. Merker at jeg lager nye unnskyldninger hver dag for å få lov til å spise akkurat hva jeg vil. I dag var det jo veldig synd på meg for jeg sov jo så dårlig i natt:P Og i går måtte vi feire Johan litt, så derfor laget vi kake og brownie cookies..Krisetragisk.com.
Nå er det bare en liten måned til vi kanskje ser glimt av våren, noe jeg gleder meg så sinnsykt til! Er så fryktelig lei av de klabbete store vinterskoene mine som stikker ut som noen svære pailabber hver gang jeg ser ned. Jeg vil gå med min ny, hvite, lette sommersko som er laget slik at de ser 2 nummer mindre ut enn det de faktisk er.
Flere som gleder seg til våren eller?
Nå tenkte jeg at jeg skulle gå å ta på meg treningstøyet, og deretter vurdere om jeg gidder trene idag..
Det er merkelig hvor fort det går fra jeg faktisk begynner å savne den fantastiske byen og alt med den. Jeg var hjemme for ca to uker siden, men kjenner nå at det er på tide å planlegge neste tur hjem. Noen ville kalle dette tragisk, jeg velger å k
alle det patriotisk:) Det finnes ikke noe bedre sted en Lyngdal hvis en er ute etter full avslapning, ingen bekymringer og total ro..Det er noe du må lete lenge etter i Oslo for tiden. Det dukker opp nye arbeidsk
rav på skolen hver eneste uke framover nå, og lærerne begynner allerede å presse på oss eksamen som starter i april. “Nå må dere begynne å lese, øve, forske sette dere inn i politikken og se på nyhetene!!” For de av dere som kjenner meg, så er ikke nyhetene det jeg prioritere først for å si det sånn. Lyngdal får alt dette stresset på en eller annen merkelig måte til å forsvinne. Det er akkurat som om når en trår over lyngdal kommune grensa, at ting roer seg og jeg blir i harmoni med meg selv.hahaha. Jeg savner også den deilig atmosfæren på lyngdal bibliotek hvor overhode ingen har lært at en skal være stille, og ikke minst bilturen opp og ned til sentrum med radio lyngdal i bakgrunnen. Jeg savner å kunne velge mellom 8 forkjellig helgemøter rundt forbi i de 40 forskjellige menighetene, og ikke minst det å treffe kjentsfolk på hver eneste matvarebutikk. Det er med null tvil i mitt hjerte jeg sier at vi skal helt garantert tilbake til Lyngdal så fort det overhode lar seg gjøre. Det vil si ca 7 år kanskje, hehe, så det er bare å smøre seg med tålmodighet og ta til takke med det nest beste= OSLO
Siste kommentarer